Appell under European march for the refugees' rights

Publisert: 2016-02-27 17:15
Del:

Appell holdt av Mikkel Grüner på «European march for the refugees' rights» i regi av Refugees welcome to Bergen, Amnesty og Folkehjelpen

Når begynte det, vil de spørre.

Hva gjorde dere, vil de spørre - og vi må ha svar.

Det er en øksetid, en sverdtid, en stormtid, en ulvetid; skjold skal kløyves.

Folkeretten, vårt skjold for humanismen, vårt sverd mot barbariet, er under angrep. Hvorfor skapte vi folkeretten? Som et vern mot en konkret historisk trussel, i en spesifikk historisk situasjon. Som et våpen mot fascismen, Europas pest.

Men også som en anerkjennelse av at våre nasjonale rettssystemer ikke er tilstrekkelige til å beskytte de mest sårbare, de som kjemper for sitt liv. De som nesten er fortapt. De som holder på å gi opp. Nettopp nå, mens vi står her.

De som flykter. De som står foran Europas porter og roper på oss i sin nød.

I Ungarn møter de piggtråden. I Østerrike, og i hele det tidligere Jugoslavia – som burde forstå krigens redsler! – merkes de med fargekodede armbånd. Europas porter stenges.

Og så har vi nå en regjering som tar sine signaler fra disse folkene. Som ønsker å skremme vekk de som flykter.

Var folkeretten lett å forhandle frem? Nei! Er folkeretten enkel å leve med, for alle land i Europa? Nei! Men folkeretten gjelder, og den er fortsatt like aktuell, fortsatt like nødvendig.

Folkeretten er ikke en meny man kan velge det man ønsker fra, og forkaste det som er ubeleilig, eller koster penger.

Folkerettens prinsipper er ikke oppe til debatt. De er ikke åpne for tolkning av tilfeldige, brutalistiske politikere som blåser frem og tilbake etter stemningene i kommentarfeltet.

Folkeretten må stå fast. Skjoldet må ikke kløyves. For hva er alternativet? Mørke. Natt over Europa.

Den usikkerheten som oppstår og trives i vakuumet når våre politiske ledere forlater sine prinsipper, skaper livsbetingelser for rettsløshet, organisert kriminalitet, menneskehandel – trelldom – og i verste fall krig.

At representanter for en rekke europeiske regjeringer, vår egen inkludert, nå stiller spørsmål ved folkerettens legitimitet, virker i seg selv destabiliserende. Det burde gi oss frysninger.

Det fortvilende er at det er de vi har gitt den største tilliten, de vi har salvet til makten, som nå undergraver tryggheten og freden i Europa.

De som i disse dager marsjerer i gatene har hørt kallet fra regjeringskontorene.

Vi må stå sammen. Vi må gjøre felles front mot barbariet. I denne kampen må vi legge til side forskjellene. Det som skiller oss blir uvesentlig i møtet med det mørket vi står overfor.

Jeg påkaller vår felles historie! Sosialister, sosialdemokrater, radikalere, liberalere, gode kristendemokrater, anstendige konservative -

Vi har stått sammen når det gjaldt. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det nå. Når de spør oss hva vi gjorde må vi svare dette: Vi sto sammen for folkeretten. Vi sto sammen for solidariteten, for nestekjærligheten, for anstendigheten.

Vi sto sammen med de som nesten var fortapt.