Kongen, Pippi og Piken med svovelstikkene

Publisert: 2016-01-06 12:50
Del:

Det er ikkje nett høgsesong for oss republikanarar etter Kongen sin nyårstale. Eg vedgår det gjerne. Prinsippet og det demokratiske perspektivet står ved lag som elles, men Kongen sin nyårstale var statsmannskunst og ein stor monark verdig. Han vik ikkje unna det vanskelege, kongen vår. Og siterer rett og slett Pippi Langstrømpe for å understreka det ansvaret ressursane våre pålegg oss som land og folk: « Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.» Så enkelt kan det seiast. Og det står som ein påle, det vere seg frå monarken eller Pippi.

På NRK si nettside refererer dei Kongen slik: «Kongen ber nordmenn hegne om verdier som raushet, tillit og fellesskap i møtet med flyktninger og terror. Han sier at høstens store flyktningstrøm har kommet oss tett innpå livet, og hedrer alle som har samlet inn og delt ut klær og mat, undervist i norsk og åpnet sine hjem for dem som trenger det.

Spontane tiltak – og et uttrykk for medmenneskelighet. Slik har mennesker blitt sett og viktige fellesskap bygget, sier kongen.»

I talen sin trekte Kongen linjene tilbake til den gong Noreg var i krig.

«– Norge regnes av mange som verdens beste land å bo i. Men slik har det ikke alltid vært. Det kan være lett å glemme at det bare er 70 år siden deler av landet vårt lå i ruiner. Mange vendte tilbake til ødelagte boliger, og atskillige kom fra en flyktningetilværelse, sier kong Harald.»

«Kongen sier at fellesskap bygges i et land befolket av mennesker med visjoner og tanker om at Norge en dag skal overlates til våre barnebarn.

– Jeg er derfor optimist. Dersom vi fortsatt kan være tro mot, og fortsatt kan utvikle våre verdier – som tillit, fellesskap og raushet – kan vi fremdeles skape et godt samfunn for de mange, sier han. -Vi står alle i en linje. Noen gikk foran. Andre kommer etter. La oss ta vare på hverandre og sammen gjøre det beste ut av hvert øyeblikk.»

Tillit, fellesskap og rausheit. Ho var ikkje langt unna statsministeren heller, i sin tale. Det er berre det at statsministeren vert overdøyvd av sin eigen såkalla integreringsminister Listhaug når statsmininisteren snakkar om «kvardagsintegrering.» Og slik sett vart statsministeren sin nyttårstale som ein formanande peikefinger til eiga regjering vel så mykje som ei samlande oppmoding til det norske folk. Eller verre: Statsministeren framstår som ein privatpraktiserande nyårstalar medan Listhaug og FRP tek seg av kvardagspolitikken. Og den er det altså ikkje mykje Pippi Langstrømpe over.

Så er det er her Piken med svovelstikkene kjem inn. Forfattaren Håvard Syvertsen, som i haust gav ut boka «Jacayl er kjærlighet på somali» saman med Amal Aden, han har på facebook-sida si omskrive Piken med svovelstikkene til

  1. Forresten må eg nytta høvet til å oppmoda alle om å lesa Amal Aden og Håvard Syvertsen sin roman, dei tøffaste 90 sidene eg har lese meg gjennom, med mange pausar, for å greia å få med meg alt frå start til slutt. Det var det absolutt verd, men noka solskinnshistorie er boka ikkje. Slik nett som Piken med svovelstikkene. Men vi lyt tola det ubehagelege som ikkje er historie, men notid. Og her kjem Håvard Syvertsen si nyskriving av H. C. Andersen:

«Piken med svovelstikkene hadde gått og gått gjennom historien. Nå hadde hun kommet fram til 2015 i et lite land langt nord i verden. Hun stoppet og så seg rundt. Her var så underlig. Lyset hang kaldt under gatelyktene, men inne i husene flakket flammeskjæret fra peiser og stearinlys over vinduene. Hun gikk tett inntil et hus og så inn, selv om hun visste at det kanskje var feil. Det satt mennesker rundt et bord og spiste der inne, og selv om det så ut som om de hadde spist lenge, var det masse mat igjen på bordet. Plutselig åpnet døren på huset seg og en mann og en kvinne kom ut på trappa.

Ha deg vekk, skrek kvinnen, tror du vi er en gjeng godhetstyranner som har tenkt å bære deg på gullstol inn i det nye året?

Piken med svovelstikkene gikk raskt mot porten.

Good journey! hørte hun mannen rope bak seg.

Det siste hun hørte før døra smalt igjen var en latter. Der lærte hun en lekse, syntes hun at hun hørte noen si, og så lo de igjen.»

Eg trur Kongen hadde opna døra for Piken med svovelstikkene anno 2015 – eller

  1. Slik han hylla einskildmenneske og organisasjonar som i grunnen har gjort nett det i året som har gått. På den måten kan framtida byggjast: «Dersom vi fortsatt kan være tro mot, og fortsatt kan utvikle våre verdier – som tillit, fellesskap og raushet – kan vi fremdeles skape et godt samfunn for de mange,» sa kong Harald. Tillit, fellesskap og rausheit, det motsette av det Piken med svovelstikkene vart møtt med, det vere seg hos H. C. Andersen eller hos Håvard Syvertsen.

Tillit, fellesskap og rausheit kjem ikkje av seg sjølv. Dei må alle byggjast kvar dag, både av det offentlege Noreg og av sivilsamfunnet. Kvar dag. For at, som Kongen sa det, vi skal kunna overlata eit godt samfunn til våre barneborn. Det er både eit stutt og eit langt perspektiv, og framtida vert skapt no. Det er det som er det nifse med historiene om Piken med svovelstikkene – at dei skaper ikkje berre notidas augneblenk, men framtida for generasjonar, om vi ikkje tek oss i vare.

Oddny I. Miljeteig